Vinsmaking på Château Laniote

Av Lars Nerdrum

Lars Nerdrums Blogg

Jeg er passert 50 år og har i mesteparten av mitt voksne liv vært glad i – og interessert i – vin. I tre relativt lange perioder har jeg bodd i Frankrike og franskspråklig Sveits, og har dermed også hatt tilgang på mer og billigere vin enn de fleste. Jeg har derfor også kjøpt og drukket mest fransk vin og det er de områdene jeg kjenner best.

På oppfordring fra flere har jeg bestemt meg for å skrive en blogg om vin og områder jeg syns er spennende, som jeg vet noe om og som kan ha interesse for andre. Jeg har ingen ambisjon om å gå de avanserte vinsmakerne og ekspertene i næringen – snarere tvert imot håper jeg at jeg kan henvende meg til et relativt lite vin-kunnskapsrikt publikum som har problemer med å henge med når det blir for avansert og teknisk. Denne bloggen er derfor tenkt å rette seg mot «folk flest» og med innhold som i liten grad krever spesiell erfaring eller kunnskap. Samtidig har jeg et sterkt ønske om at de rådene og inntrykkene jeg ønsker å formidle her kan komme til nytte og oppleves som gode for de som leser innleggene mine. Det er i alle fall mine ambisjoner for dette.

Skål!

Vi hadde gleden av å besøke Monsieur Arnaud de la Filolie som er 5. generasjon vinbonde på en relativt liten grand cru classé, Château Laniote. Han var et fyrverkeri av en liten fyr, snakket i rasende fart på fransk på innpust og engelsk på utpust. Siden han for sikkerhets skyld hengte en «h» før alle ordene på engelsk, ble det litt vanskelig å forstå hva han sa. Til tross for et meget avansert engelsk vokabular måtte tilhørerne nesten kunne fransk for å forstå hva han sa på engelsk. Men en veldig instruktiv video som både viste hvordan de behandlet druestokkene, druene og prosessen med produksjonen og lagring fylte på en interessant og behagelig måte de kunnskapshullene som vi hadde etter foredraget. Dette var veldig interessant, både hva det mer jordbruksmessige angikk (beskjæring, binding, høsting osv) og beskrivelsene av produksjonsprosessene etter høstingen. Mye av maskineriet var gammelt og mekanisk, noe han mente var en viktig kvalitetsfaktor. Med moderne utstyr går alt for fort eller druene presses for hardt.

M. de la Filolie var dessuten tryllekunstner (drev blant annet som frivillig med trylling for barn på sykehus) og gjorde mange festlige nummer underveis i besøket. Det ble et veldig morsomt besøk.  Til slutt kunne de som ville det kjøpe slottets egen vin, og det gjorde selvsagt vi. Vi kjøpte både fra 2009 (som var et veldig godt år i Bordeaux og som begynner å bli drikkeklar) og noen flasker fra den svært lovende 2015-årgangen som nok må finne seg å ligge i kjelleren noen år før vi tar dem frem. Litt spesielt var det at han uten videre ga oss flaskene våre og ba oss overføre penger til han «når det passet oss». Han tok ikke kort, det var søndag, og vanskelig å få betalt. Normalt ville franskmenn ha krevet cash for den typen kjøp. Det er en veldig god følelse når man blir vist tillit på den måten.

Arnaud de la Filolie er gift med en oenolog (vinkjemiker) som er sterkt involvert i vinproduksjonen og som tar «nøkkelavgjørelsene» knyttet til varighet av de forskjellige delene av produksjonsprosessene, blanding av druesorter, valg av eikefat (og brenning av disse som gir mye smak til vinen) og mye annet. Samarbeidet mellom ektefellene virket å fungere glimrende. De har fire barn som han håper vil ta denne kulturarven og næringsveien videre. Med sorg i stemmen fortalte han om to naboer som bare i løpet av det siste året var blitt kjøpt opp av kinesiske eiere. Årsaken var ikke at økonomien i drift og utvikling av disse eiendommene var så dårlig at de franske eierne ikke klarte å få hjulene til å gå rundt. Han skyldte på arvelovgivningen som gjorde det «umulig» for arvingene å ta over disse tradisjonsrike vingårdene på grunn av arveavgiften de måtte betale til Staten. Dette er et sterkt tiltakende problem. De kinesiske kapitalistene har verken ambisjoner eller kunnskap om å endre på noe på eiendommene, heldigvis. De vil bare være «slottsherrer» i Bordeaux, noe som tydeligvis gir høy prestisje blant de nyrike i Kina. Men det er jo virkelig ille at Frankrike ved hjelp av arveavgiften er i ferd med å kvitte seg med disse verdifulle vingårdene. Disse gårdene er en viktig del av det som har gitt UNESCO-verdensarvstatus og som regionen og hele Frankrike er så stolte over. Det er virkelig tragisk og vi får håpe Macron-regjeringen korrigerer problemet før det blir uopprettelig.

På besøk i Saint-Emilion

Lars Nerdrums Blogg

Jeg er passert 50 år og har i mesteparten av mitt voksne liv vært glad i – og interessert i – vin. I tre relativt lange perioder har jeg bodd i Frankrike og franskspråklig Sveits, og har dermed også hatt tilgang på mer og billigere vin enn de fleste. Jeg har derfor også kjøpt og drukket mest fransk vin og det er de områdene jeg kjenner best.

På oppfordring fra flere har jeg bestemt meg for å skrive en blogg om vin og områder jeg syns er spennende, som jeg vet noe om og som kan ha interesse for andre. Jeg har ingen ambisjon om å gå de avanserte vinsmakerne og ekspertene i næringen – snarere tvert imot håper jeg at jeg kan henvende meg til et relativt lite vin-kunnskapsrikt publikum som har problemer med å henge med når det blir for avansert og teknisk. Denne bloggen er derfor tenkt å rette seg mot «folk flest» og med innhold som i liten grad krever spesiell erfaring eller kunnskap. Samtidig har jeg et sterkt ønske om at de rådene og inntrykkene jeg ønsker å formidle her kan komme til nytte og oppleves som gode for de som leser innleggene mine. Det er i alle fall mine ambisjoner for dette.

Skål!

Med kona og et par venner var jeg i august i Saint-Emilion, et av de kjente områdene for vin øst for Bordeaux. Landsbyen ble i 1999 satt på UNESCO verdensarvliste for sine unike, vel bevarte middelalderlandsby som fortsatt er i full aktivitet og dens plassering i et kulturlandskap utelukkende bestående av vinmarker. Nesten 70 prosent av arealet i kommunene som hører til Saint-Emilion er faktisk vindrueproduksjon. Dette er et fantastisk velholdt og flott sted hvor det er godt å være. Vinrankene står helt inntil husveggene i middelalderbyen og det er usedvanlig flott og stemningsfullt på denne tiden av året. Innenfor er det vinbutikker av alle slag og restauranter overalt, og hvor mesteparten av både beboerne og de besøkende er opptatt av vin og mat. Det er flere skikkelig gode restauranter der.

En kommunal vinbutikk som kun selger viner fra Saint-Emilion bør absolutt avlegges et besøk. Vinen står i hyller organisert etter årganger, og i mange prisklasser. For meg virket det som at vinene var relativt rimelig. Kompetente selgere (som også pratet godt engelsk) var tilgjengelige for de som ønsket det. Det arrangeres forskjellige typer vinsmakekurs på forskjellige språk rett ved som sannsynligvis også gir et «kulturelt tilsnitt» til jenteturen og som nok kan anbefales. Vinspaltist Ingvild Tennfjord har i A-magasinet i flere numre på rad skrevet om Bordeaux-vinene. Disse artiklene anbefales på det sterkeste. Bordeaux er et fantastisk vinområde, kanskje det beste i verden, og disse vinene må ikke gli ut av vindrikkernes fokus.

En fantastisk staselig kirke er delvis gravd inn i kalksteinen i en bratt skråning midt i byen. Dessverre var den stengt for allmenheten da vi var der, men det er mulig å besøke den gjennom å avtale med sertifiserte guider som har nøkkel og muligheter til å ta seg inn i kirken. Etter en bedre lunsj en av dagene trosset vi solen og gikk en tur ut på vinmarkene i nabolaget. Bildet her er tatt av mobilkameraet og viser et par gode Merlot-klaser som snart er modne. Både skudd, blader og drueklaser fjernes regelmessig utover våren og sommeren for at vinstokkene skal kunne gi all sin kraft til noen utvalgte drueklaser. Etter sesongen klippes alt bortsett fra et skudd eller to. Relativt tykke stokker (som de på bildet) vitner om høy alder på vinstokken. Eldre stokker med lange, sterke røtter er bedre i stand til å forsyne druene med næring og lager bedre vin. Enkelte steder identifiseres vin fra eldre vinstokker som «vieilles vignes».

Som de fleste andre ønsket vi selvsagt å bli bedre kjent med vinene fra Saint-Emilion. De er i hovedsak lagd av druesorten Merlot (60-70 prosent), men som alltid blandes i varierende grad med Cabernet sauvignon og Cabernet franc. Dette gir viner med kraftig rødfarge med elegant duft, og med en kraftfull, men nydelig balansert, elegant og nesten litt bløt smak som varer lenge. Her er det skikkelig gode viner som er behagelige og lette å drikke, men som samtidig smaker «klasse». De blir tidligere drikkeklare enn sine slektninger på vestsiden av elven (som inneholder betydelig mer Cabernet sauvignon som regel), men kan også med fordel ligge noen år i kjelleren.

Det er veldig mange vinprodusenter i området, 82 av dem har lov til å kalle seg «grand cru classé» etter å ha gjennomgått en omfattende kvalitetskontroll av både produksjonen og vinene. For å beholde denne retten må de eksamineres hvert tiende år. Dette er et krevende og kostbart system som både er en videreutvikling av «grand cru classé»-systemet fra 1855, men som mange i området er stolte over. Uansett vitner det om et svært levende og krevende lokalt selvstyre som holder en jernhånd av selvjustis over vinprodusentene som både landsbyen og området utenfor er helt avhengige av.